- VELKOMMEN -

Bestselgeren Hestenes klan ble utgitt av Cappelen Damm i 2010 og Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartementets Debutantpris samme år. I juryens begrunnelse heter det:

"Bonnevie skriver medrivende og underholdende om de store spørsmålene i livet. Dette er et dyktig oppbygd drama som holder leseren fanget fra første til siste side. De intense skildringene av mennesker, dyr og natur bidrar også til at dette har blitt en svært fengende romandebut."

Siden utgivelsen har romanen fått særlig stor oppmerksomhet i hestemiljøet og svært gode anmeldelser i nisjeredaksjoner både i Norge og i Sverige.

Den norske utgaven ble utsolgt fra forlaget våren 2016, men er tilgjengelig som e-bok og på biblioteket.

NB: Kommentarer, dialog og oppdateringer finner du på Facebook.

ROMANENS OMSLAG

ROMANENS OMSLAG

torsdag 28. april 2011

Utelatte elementer fra boka

Når Amanda Fivel, hovedpersonen i Hestenes klan, har sin første ridetime med Torgeir Rosenlund gjør han henne oppmerksom på hvor viktig det er å legge merke til de små tingene.
"Hvilke små ting?" spør Amanda.
"Dem du ikke legger merke til," svarer Torgeir Rosenlund.
Her er to andre ting Torgeir fortalte Amanda om, som ikke er med i boka. To små ting, som egentlig er store - for hesten:

KUNSTEN Å VÆRE "KONSEKVENT"
Det er mange som vil mene at det er viktig at vi som ryttere har gode rutiner og er "konsekvente"  i vår omgang med hestene. Alt tyder på at gode rutiner skaper både trygghet og forutsigbarhet, men når det gjelder kunsten å være "konsekvent" er bildet mer nyansert.
Jeg vil i denne bloggen tematisere hvorfor det å være "konsekvent" kan virke helt mot sin hensikt hvis man ikke samtidig tar innover seg hvordan virkeligheten ser ut fra hestens ståsted. Også i dette tilfellet mener jeg tematikken i boka er direkte overførbar til barneoppdragelse. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å bestemme seg for hva som er tillatt og hva som er forbudt, og deretter vie sin tid til å vokte grensen mellom disse to punktene. Likevel er det nettopp det mange av oss driver med. Her er to klassiske eksempler knyttet til ridning og hestehåndtering:

1. DET ER FORBUDT Å KLØ SEG MED HODELAGET PÅ
(Illustrasjonsbilde fra Carterses photostream, Flickr)





















Det er mange grunner til at folk ikke vil at hesten skal klø seg med hodelaget på. Spør du dem er skade og slitasje på utstyret hyppig oppgitt som årsak. For andre handler først og fremst om sikkerhet; de er redde for at hesten på ulike måter skal henge seg fast eller skade seg. En del sier bare at de har bestemt at det er forbudt. Punktum.

llustrasjon: Maxillary artery and Nerve 
(Antatomy of the Horse ISBN: 3-89993-003-7)
Fra hestens ståsted:
Det er ikke alltid like behagelig for hesten med nesereim, av rene anatomiske årsaker. Særlig ikke hvis den er strammet for hardt eller er tilpasset for dårlig. Ting å tenke på: Det er et hull på siden av hestens skalle (kranium) omtrent akkurat der en høy nesereim typisk ligger, og gjennom dette hullet løper en stor ansiktsnerve med mange forgreininger, og som nerver flest kan den lett komme i klem. Hestens kinntenner kan også by på utfordringer i møte med nesereima. Tennene i overkjeven sitter på en bredere kjeve enn de i underkjeven. Det skaper en skarp kant som kan være kilde til ubehag hvis den presses mot slimhinnene. Videre er det viktig å være klar over at området rundt mulen er svært følsomt og rikt utstyrt med nerver. Jo sterkere ubehag som fremprovoseres, jo ivrigere (raskere) er hesten til å klø seg på forbeinet, krybbekanten, nærmeste stolpe eller eventuelt deg for å lindre plagen. Noen hester klarer knapt å styre seg, men dukker hodet ned ved første og beste anledning for å klø seg også mens rytteren fortsatt sitter på ryggen.

Stalltips:
Jeg anbefaler ingen å la hesten bruke dem som kløpinne, men dersom hesten har et akutt behov for å klø seg hver gang man har ridd, anbefaler jeg virkelig at man tar seg tid til å reflektere over hvorfor. Dette er sjelden et tema, men det burde det virkelig være, for som regel er det ikke hesten som trenger korrigering i denne situasjonen - det er utstyret...

2. HESTEN SKAL STÅ STILLE NÅR DU STIGER OPP
Dette bildet er hentet fra en britisk hesteportal.
Under bildet følger 9 punkter for korrekt oppstigning. At det vil være umulig 
for denne hesten å stå stille er ikke nevnt med et ord...






















Det er viktig at hesten står stille mens du stiger opp, ikke minst fordi du samtidig lærer hesten at den skal stå stille når du stiger (eller faller) av. Men du skal være forsiktig med å irettesette hesten hvis den går fremover mens du setter deg opp. Særlig hvis du ikke er 100% sikker på at det er fysisk mulig for den å stå stille... 

Fra hestens ståsted:
Rytterens kroppsvekt påvirker hestens balanse, og aldri påvirkes hestens balanse mer enn ved påstiging. Derfor skylder vi hesten å forberede den på den kommende vektforflytningen, slik at det er fysisk mulig for den å stå stille. Hvis hesten ikke har et støtt triangel å stå på når du stiger opp (slik tilfellet langt på vei er for hesten som er avbildet over), må den gå frem for å gjenvinne balansen. Å korrigere disse stegene er uheldig, naturlig nok. Det kan jo ikke være regnet som forbudt for en hest å miste balansen på grunn av det du driver med?

Stalltips:
Avhengig av hestens størrelse kan du løse problemet ved å hjelpe den til å få en god vektfordeling med å stille den opp slik at alle fire beina er godt plantet før du stiger opp. På en mindre hest er det også mulig å ta tak i baksvisselen på salen og dra eller skyve litt i den, så hesten får mulighet til å fordele vekten sin bedre. Å trekke pusten, ha tilstedeværelse og å  forvente at hesten blir stående er også til god hjelp - for hesten.

fredag 15. april 2011

SKOLEBESØK PÅ UTSIRA 14. APRIL

I forbindelse med txt-aksjonen, som er et tiltak for å øke leselyst blant unge, er det blant deltakerne plukket ut en skoleklasse i hvert fylke som vinner et forfatterbesøk.

I den forbindelse er Hestenes klan og jeg invitert til Utsira for å besøke 8. klassen som vant i Rogaland.

Utsira, som er en øy som ligger midt i Nordsjøen, er Norges minste kommune, med 218 innbyggere fordelt på en 6,15 kvm2. De som bor der kaller Utsira et samfunn i vinden! Jeg har aldri hatt  gleden av å besøke øya før og kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort til å dra vestover og videre ut i havgapet!

Skolebesøk på Utsira

I går var jeg på skolebesøk i Norges minste kommune, lokalt kalt Sira. Besøket var et resultat av den årlige txt-aksjonen som arrangeres av foreningen !les. Målet med aksjonen er å fremme leselyst hos ungdom, og blant skolene som deltar på landsbasis trekkes 19 skoleklasser ut som fylkesvinnere. Premien er et forfatterbesøk.

I tillegg til å presentere Hestenes klan for
8. klassen som vant laget jeg, i samråd med bibliotek-Bjørg, også et eget opplegg for 1.-4. trinn og for 5.-7. trinn.

På 1.-4. trinn snakket jeg om hvordan en forfatter går frem for å finne historier og fange dem. Og etter å ha tatt elevene på en reise gjennom fortellingenes historie fikk de selv være med på å lage et eventyr. Elevene var kreative og hadde mange spennende innspill på det som til slutt ble et eventyr som ikke står tilbake for andre norske folkeeventyr. Nok et eksempel på at flere hoder tenker bedre enn ett. :)

MS Utsira utgjør bindeleddet til fastlandet
På 5. - 7. trinn var temaet "Når bok blir film". Her fikk elevene et møte med klassisk dramaturgi, adaptasjonens utfordringer og ikke minst et innblikk i prosessen som ligger bak adaptasjonen av Hestenes klan. Det ble også tid til å snakke litt om forarbeidet på "Kon-Tiki", og se traileren, så elevene fikk en smak av Norges kommende storfilm.

Med 8. klassen som vant, kjørte vi et veldig åpent opplegg der elevene selv fikk styre mye av innholdet. Det ble en seanse som startet med at jeg fortalte dem om skriveprosessen og svarte på ulike spørsmål de hadde knyttet til innholdet og prosjektet som helhet. Vi snakket også om hvordan sosiale medier har åpnet for en fordypelse av bokas tematikk, før vi avsluttet med en egen bolk om hest og hestehåndtering, ettersom det var flere i klassen som selv drev med hest. Hyggelige og reflekterte ungdommer som jeg hadde stor glede av å prate med - og til.

For meg ble dette en nydelig reise ut i havgapet til et lite samfunn som virkelig må kunne sies å være i vinden. Sira er en sjelden plass, smykket med både kunstprosjekter og vakker natur. Det finnes hyggelige utleieleiligheter i gamle hus og en kunstnerbolig ved det gamle fyret for folk som vil dyrke sine egne prosjekter en periode. Anbefales! Man blir tatt godt imot på Sira og stillheten er balsam for sjelen! Takk for en uforglemmelig tur!