- VELKOMMEN -

Bestselgeren Hestenes klan ble utgitt av Cappelen Damm i 2010 og Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartementets Debutantpris samme år. I juryens begrunnelse heter det:

"Bonnevie skriver medrivende og underholdende om de store spørsmålene i livet. Dette er et dyktig oppbygd drama som holder leseren fanget fra første til siste side. De intense skildringene av mennesker, dyr og natur bidrar også til at dette har blitt en svært fengende romandebut."

Siden utgivelsen har romanen fått særlig stor oppmerksomhet i hestemiljøet og svært gode anmeldelser i nisjeredaksjoner både i Norge og i Sverige.

Den norske utgaven ble utsolgt fra forlaget våren 2016, men er tilgjengelig som e-bok og på biblioteket.

NB: Kommentarer, dialog og oppdateringer finner du på Facebook.

ROMANENS OMSLAG

ROMANENS OMSLAG

tirsdag 22. mai 2012

BOK BLIR FILM 4: Om manusversjon III

Da er omsider versjon III av filmmanuset basert på Hestenes klan fullført, og det på selve nasjonaldagen, dvs. egentlig litt etter midnatt mens russen festet som best. Selve skriveprosessen strakk seg denne gangen over knappe seks dager, men de seks dagene var det virkelig en kamp å presse ut av kalenderen. Det var flere ulike faktorer, både profesjonelt og privat, som spilte inn. Jeg har blant annet vært ute i felten og snakket om boka i tre ulike fylker siden sist, noe som krever mye fokus, tid og forberedelse, ikke minst for en som liker å gjøre ting ordentlig. Legg til en travel periode i filmbransjen og en ubeleilig sykmelding, så går ukene fort. Resultatet var uansett at manus ble liggende urørt i nesten to måneder, men heldigvis er ingenting så galt at det ikke er godt for noe...

Bokturné
Reisen med boka i mars var veldig inspirerende og jeg hadde stor glede av alle arrangementene jeg deltok på (se innlegg under). Jeg må huske å sende en takk til han som inviterte meg til Ordtak11, for det var på bakgrunn av opplesningen der i fjor jeg fikk alle disse invitasjonene i år. Neste skoleår håper jeg at jeg får mulighet til å reise på skoleturné, enten med Hestenes klan eller med ett at de andre oppleggene jeg har utarbeidet for DKS. Det hadde vært utrolig moro!

Versjon III. Omsider!
Så til saken
Det fine med å holde seg borte fra en tekst en periode er at blikket blir vesentlig skjerpet. Det er, som tidligere nevnt, lettere å vurdere teksten profesjonelt når man har litt avstand til den. Og kanskje er det nettopp den nevnte avstanden til teksten vi har å takke for at manus omsider har krøpet ned til den magiske grensen på 90 sider? Hvem skulle trodd det med 447 bokssider å ta av?
Versjon III er altså ni sider kortere enn versjon II, og det uten at jeg føler at jeg har mistet noe som er verdt å sørge over. De vanskelige valgene ble som kjent gjort i arbeidet med de to foregående versjonene. I denne versjonen har det handlet mest om omskrivinger, som alle har som mål å sørge for at historien blir mer effektivt fortalt.

Jeg har ikke fått noen tilbakemelding fra produsenten ennå, og det er som alltid spennende. Aage har vært i Cannes med Kon-Tiki de siste dagene, men han fikk manus i hånden i går. Jeg skal melde inn her eller på Facebook med en gang jeg vet mer om hvordan vi ligger an med denne versjonen.
Make my day... 

I forbindelse med de tidligere innleggene om filmprosjektet har jeg fått utrolig mange morsomme tilbakemeldinger og innspill fra lesere som åpenbart må ha studert bruddstykkene av avbildede manustekster nøye. Det er på bakgrunn av dette engasjementet jeg har bestemt meg for å gi dere en ordentlig smaksprøve denne gangen. Her er to løsrevne sider fra versjon III i sin helhet. Så kan dere jo sammenlikne dem med det som står i boka:

Hentet fra kapittelet Mandag (89 dager igjen).
Side 27-29 i boka.
Som dere ser av oppsettet er det veldig få ord på en manusside sammenliknet med en bokside, og filmmanuset følger dessuten et standardoppsett med visse regler. Hver scene innledes av en heading (overskrift) som forteller oss det viktigste vi trenger å vite når manus skal filmatiseres. Om vi er ute (EXT) eller inne (INT), hvor vi er (f.eks STALLEN) og hvilken tid på døgnet scenen skal spilles inn (f.eks MORGEN). Alle replikker rykkes alltid inn og sentreres, og navnet på karakteren som sier replikken står over med store bokstaver.

Hentet fra kapittelet Søndag (41 dager igjen). 
Side 200-203 i boka.
I dette utdraget bruker jeg også det vi for kort kaller "parentheticals". Det vil si en parentes som er ment som informasjon til skuespilleren, og altså ikke skal sies høyt. Det hender det er vesentlig å påpeke hvem det snakkes til, fordi tonefall og mening alltid vil styres av hvem som snakker sammen. Det hender også vi trenger å skrive ting som (på gråten), (utålmodig) el. for å vise skuespilleren hvordan karakteren har det inni seg akkurat nå. Bruken av parentheticals kan i noen tilfeller også hindre at teksten blir så åpen for tolkning at det går over i gjetting. Når det er sagt er det viktig at man er forsiktig med å bruke parentheticals med mindre det er sentralt for handlingen. Et eksempel på en parenthetical som ville vært helt overflødig ville være om jeg f.eks skrev (foraktelig) over Ylvas replikk "Trening uten mening. Arman aner ikke hva han driver med". Hvis regissøren og jenta som spiller Ylva ennå ikke har skjønt hvor Ylva står 40 sider ut i fortellingen er det manuset det er noe galt med...

To be continued -