- VELKOMMEN -

Bestselgeren Hestenes klan ble utgitt av Cappelen Damm i 2010 og Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartementets Debutantpris samme år. I juryens begrunnelse heter det:

"Bonnevie skriver medrivende og underholdende om de store spørsmålene i livet. Dette er et dyktig oppbygd drama som holder leseren fanget fra første til siste side. De intense skildringene av mennesker, dyr og natur bidrar også til at dette har blitt en svært fengende romandebut."

Siden utgivelsen har romanen fått særlig stor oppmerksomhet i hestemiljøet og svært gode anmeldelser i nisjeredaksjoner både i Norge og i Sverige.

Den norske utgaven ble utsolgt fra forlaget våren 2016, men er tilgjengelig som e-bok og på biblioteket.

NB: Kommentarer, dialog og oppdateringer finner du på Facebook.

ROMANENS OMSLAG

ROMANENS OMSLAG

tirsdag 23. oktober 2012

VGS - HVA SKAL TIL?

Denne uken er jeg på turné med DKS (Den Kulturelle Skolesekken). Igjen er det opplegget Tekst blir bok blir film jeg reiser rundt med, og nå har jeg en veldig klar plan for hvordan jeg skal legge opp løpet for å få elevene i dialog. Den gode dialogen på vgs sitter litt lenger inne enn dialogen på mellomtrinnet, men jeg jakter fortsatt på den.

Det er ambisiøst å favne både tekst blir bok og bok blir film i løpet av én skoletime, så en av grunnene til at det har vært utfordrende å få elevene i tale er at det er vel mye stoff som skal formidles i løpet av tidsvinduet vi har til rådighet. En annen utfordring er at det sjelden er rene skoleklasser jeg møter, men elever fra ulike klasser som settes sammen. Det gjør dem mer reserverte, påpekte en av lærerne, og det var oppklarende for meg. Det er mitt ansvar å passe på at kart og terreng stemmer når jeg er på turné, og jeg tror jeg har funnet en form på opplegget som fungerer nå.

I dag startet jeg dagen den første naturbrukskolen jeg har besøkt. Landlig beliggende, med stall for elevenes egne hester og en egen hest og hovslager-linje. Fin elevgruppe som hadde noen ordentlig påslåtte elever. Fortsatt følte jeg nok at jeg snakker i overkant mye, men denne gangen hadde vi i alle fall den angitte tiden til rådighet, og det hjelper selvfølgelig en hel del. Det er stor forskjell på 40 minutter (som var det jeg fikk tildelt forrige uke) og 45-60 minutter, som er den lengden opplegget egentlig er beregnet på.

Og denne uken fant jeg min første klasse på vgs som virkelig hadde noe på hjertet og var åpne for å tenke høyt - på ordentlig! Utrolig mye mer givende enn å stå og høre på min egen stemme, mens jeg lurer på om tilhørerne har sovnet eller bare er på Facebook. At elevene i denne klassen hadde så mange tanker rundt temaet da jeg åpnet for spørsmål at vi gikk 40 minutter over tiden er ren bonus! En virkelig god dag!

Som en som reiser rundt på mange ulike skoler, treffer flere hundre elever og opplever flere ulike former for læringsmiljø er det umulig å unngå å stille seg følgende spørsmål:

Hva er det som kjennetegner klassene som preges av stillhet? 

Og hvordan speiles denne stillheten av skolens eget miljø? Det er flere faktorer som må virke samtidig for at man i løpet av en liten time, skal kunne snakke åpent og fritt rundt faglige problemstillinger. Min egen rolle i dette er åpenbart viktig, fordi det er jeg som setter tonen. Men den tonen jeg setter står ikke på noen måte alene. Den spiller opp mot den tonen som allerede finnes og lever læringsmiljøet.

Hvis jeg selv er på mitt beste, økes prognosen for et vellykket opplegg dramatisk. Hvis jeg derimot ikke er integrert, på plass, våkent til stede med hele mitt repertoar og evner å presentere opplegget mitt i en form som et tilpasset den tildelte tiden, faller alt som en stein. På samme måte kan et læringsmiljø preget av usikkerhet, velte selv det mest tilrettelagte opplegg. Ikke det jeg har hatt dårlige erfaringer på denne turneen, ikke på ingen måte, men jeg tillater meg å strekke meg etter noe mer. Noe som likner det jeg fant i dag. En gjensidig og uredd utveksling av tanker og meninger om fag. Det er på slike dager jeg virkelig elsker det jeg driver med!








lørdag 20. oktober 2012

FRA BOK TIL FILM 7: VERSJON IV

For en halvtime siden fullførte jeg versjon IV av filmmanuset basert på Hestenes klan. Det har vært litt av en runde! Etter det første manusmøte med både produsent og regissør mandag 17. september, kom jeg hjem med fem sider håndskrevne notater og et manus fullt av regissørens merknader/innspill.

Det er alltid veldig verdifullt å få inn nye (gode!) lesere på et manus. Ikke minst lesere som har et helt nytt blikk på teksten. Regissøren har heldigvis ikke lest det litterære forelegget (romanen) på forhånd. Dermed er blikket svært verdifullt for både produsenten og meg, som begge kjenner boken svært godt og har lest tre versjoner av manus allerede. Det er som tidligere nevnt lett å se seg blind på teksten.

I etterkant av møtet startet jeg prosessen med å samle alle notater og merknader i ett dokument, for å være sikker på å få med alt. Så begynte jeg den møysommelige prosessen med å legge de nye brikkene ut på bordet for å se hvor godt de passet. Det skulle vise seg å bli et omfattende arbeid.

Når jeg er midt i en manusprosess skriver og redigerer jeg manus absolutt hele tiden og absolutt hvor som helst. 

Vi gjorde bare én strukturell endring i manus denne gangen: Vi fremskyndet øyeblikket da Amanda oppdager farens veddemål. Å flytte et element i manus fem sider lenger frem, får alltid ringvirkninger, så også i dette tilfellet. Jeg er ikke i tvil om at scenen vi flyttet ligger riktigere plassert nå, men det er ikke få scener bak den (om noen) som står urørt som følge av grepet vi tok her. Dermed er versjonen jeg leverer fra meg i dag breddfull av både nye - og omskrevne - scener.

Troen på at manuset kan bli filmatisert en dag er styrket, og det sporer meg videre med en helt annen energi. Det skal i alle fall ikke stå på manus, tenker jeg hele tiden. Og jeg håper samtidig at det ikke er en flyktig liten ildflue jeg ser i tunnelen nå, men at det faktisk er lys. Dagslys.

Den siste scenen jeg skrev, som på mange måter er den mest utfordrende scenen i manus, måtte jeg gi opp i natt. Jeg har dyttet den foran meg i ukevis, fordi den virkelig krevde modning. Som manusforfatter når man noen ganger et punkt der man er nødt til å trekke seg tilbake og gi scenen rom til å utvikle seg i fred. Og i dette tilfellet har det vært tvingende nødvendig å ta tiden til hjelp.

Den aktuelle scenen var det siste jeg tenkte på da jeg la meg i natt og det første jeg tenkte på da jeg våknet i dag tidlig. Den var tøff å skrive, men da den falt på plass, ble den både vakker og riktig. Tror jeg. Vi får se hva de to andre i triangelsamarbeidet mener... Make my day.

Jeg leverer fra meg manus i dag - og venter spent på dommen.

tirsdag 16. oktober 2012

MITT FØRSTE MØTE MED VGS

Etter å ha reist rundt med opplegget "En fortelling om fortellinger" på mellomtrinnet i regi av DKS (Den kulturelle skolesekken) har tiden nå kommet til videregående skole og opplegget "Tekst blir bok blir film". Ambisiøst å forsøke å dekke et så stort tema på det som i praksis ofte blir 40 minutter, men det fungerer tålelig bra.

Å fremføre det samme foredraget hver gang er uaktuelt for meg. Det er et poeng at formidlingen er organisk og levende, så jeg har bare noen stikkord som ramme og improviserer resten. Dermed er det alltid noe nytt jeg får sagt, og noe gammelt jeg gir slipp på.

I forrige uke presenterte jeg opplegget for elever for første gang og det er alltid spennende. Det var en sammensatt klasse med både yrkesfag og media. Utfordrende å finne det rette nivået å legge seg på når elevene hadde så ulikt utgangspunkt, men det var en veldig interessant erfaring! Fantastisk skole - nyåpnet, stor og lys.

Etter å ha hatt tre opplegg på en annen videregående skole i dag, begynner jeg å se en ganske interessant tendens på hva som skiller mellomtrinnet fra vgs. På mellomtrinnet er elvene mer på hugget. Hvis man stiller spørsmål spretter det alltid opp noen hender. På vgs sitter de på hendene sine - om enn ikke bokstavelig talt. Om de er redde for å si noe feil, om de ikke er vant til å bli spurt eller om de bare rett og slett er på Facebook i stedet, vet jeg ikke, men jeg utforsker hele tiden nye måter å formidle stoffet på.

Jeg har gjort noen justeringer etter dagen i dag. På turnéplanen opererer vi med en undervisningstime på 45-60 minutter - og det er det jeg har tatt utgangpunkt i når jeg laget dette opplegget. Når tiden i praksis viser seg å være 40 minutter, må det justeringer til. Det sier seg selv. Og det jeg ofret i dag var i første rekke dialogen med elevene - eller i det minste forsøket på å få en dialog. I morgen har jeg tre opplegg til på samme skole, og basert på dagen i dag har jeg endret presentasjonen vesentlig - så den kler tidsvinduet bedre. Så får vi se om elvene vil la seg lokke ut isen i morgen. Jeg merker at jeg lar det gå litt sport i det nå, for med dialog får vi en helt annen dynamikk, et annet rom for meddiktning og ikke minst en annen forståelse for stoffet. Jeg skal besøke seks skoleklasser til i neste uke også, så det skal bli spennende å se hva som fungerer best. Here goes!

søndag 14. oktober 2012

KOHS 2012

Kingsland Oslo Horse Show ble arrangert 11.-14. oktober i år, og jeg var så heldig å bli invitert til å delta alle fire dagene av en samarbeidspartner. Dessverre var det vanskelig å få med seg alt i år, ettersom vi hadde en del logistikk på hjemmebane. En annen utfordring var å balansere arrangementet opp mot arbeidet med versjon IV av filmmanuset, som har deadline 22. oktober, men alt er løsbart. Har holdt fremdriftsplanen sånn tålelig, ved å redigere manus i pausene - og sove litt mindre. 

Fotograf: Theo (6 år)
Jeg har ellers planer om å skrive et innlegg eller to om KOHS på hest.no-bloggen min, når filmmanuset er levert!