- VELKOMMEN -

Bestselgeren Hestenes klan ble utgitt av Cappelen Damm i 2010 og Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartementets Debutantpris samme år. I juryens begrunnelse heter det:

"Bonnevie skriver medrivende og underholdende om de store spørsmålene i livet. Dette er et dyktig oppbygd drama som holder leseren fanget fra første til siste side. De intense skildringene av mennesker, dyr og natur bidrar også til at dette har blitt en svært fengende romandebut."

Siden utgivelsen har romanen fått særlig stor oppmerksomhet i hestemiljøet og svært gode anmeldelser i nisjeredaksjoner både i Norge og i Sverige.

Den norske utgaven ble utsolgt fra forlaget våren 2016, men er tilgjengelig som e-bok og på biblioteket.

NB: Kommentarer, dialog og oppdateringer finner du på Facebook.

ROMANENS OMSLAG

ROMANENS OMSLAG

fredag 21. november 2014

HØSTENS SKOLETURNÉ

Det har vært lite blogging i det siste, men desto mer skriving på nye bøker og turnévirksomhet.
Nettopp hjemme fra siste skoleturné på denne siden av jul og for en uke! Utrolig inspirerende møter med både elever og lærere og jeg forsøkte meg på noen nye variasjoner av forestillingen som jeg er veldig fornøyd med!

Litt av poenget med å dra på turné er at jeg møter elevene der de er og at det som vokser ut av hvert enkelt møte er unikt. Jeg pleier å tenke at om jeg ikke hadde gjort det på denne måten, kunne jeg like gjerne sendt rundt en filmsnutt i stedet. Hele magien med å turnére med DKS er nettopp at ingen forestilling er lik og at elevene selv er med på å forme både innholdet og lengden (45-60 min, men 90 min. har forekommet etter ønske fra elevene).

Tittelen på forestillingen er "En fortelling om fortellinger" og det er få ting jeg brenner mer for å formidle enn fortellingenes magi.

Fortellinger er viktigere enn mange tror. De viser deg at du hører til, de lærer deg forskjellen på rett og galt, de tar deg med til steder du aldri har vært og lar deg treffe mennesker du aldri ville fått muligheten til å møte ellers. Men den virkelige magien og gaven fra fortellingene er at ikke bare kan de redde livet ditt - de har faktisk allerede gjort det...

- On the road again -

mandag 5. mai 2014

BOK BLIR FILM 13: HVILESKJÆR

Kanskje ikke tilfeldig at dette ble oppdatering nummer tretten... Det er omsider klart at det ikke blir noen filminnspilling på oss i 2014, selv om vi virkelig har jobbet hardt for å komme i mål. Jeg har trengt litt tid på å fordøye skuffelsen, men livet går definitivt videre. Det ante oss jo at regjeringsskiftet og nedskjæringene som fulgte ville gjøre konkurransen tøffere, og selv om det er umulig å si hva som slo ut i siste sving i denne omgang, er det ingenting som tyder på at det var en fordel at NFI (Norsk Filminstitutt) fikk drøye 30 millioner mindre å rutte med under vår nye regjering. Unødvendig å legge til at de ikke fikk min stemme...

Status
Det er ikke uvanlig å måtte gå flere runder når man produserer film og vi er langt fra der at vi gir opp ennå, selv om vi ser at filmens format byr på utfordringer. Hestenes klan er ingen liten historie, og dermed ligger det heller ikke an til å bli noen liten film hvis vi er tro mot boka. Kombinasjonen høyt budsjett og målgruppe 10-14 er ekstremt krevende å lykkes med, noe som gjør finansieringsarbeidet til en stor utfordring, selv med NFI på laget. Slik manus står nå er historien blitt akkurat så storslått og episk som jeg hadde håpet på, og budsjettet er deretter. Vi opererer med et stort persongalleri, mange storslåtte locations og innspilling i to land, for å nevne noe. Jeg grøsser ved tanken på å skalere historien ytterligere ned, men det vil ikke være første gang den jobben blir gjort i norsk filmhistorie. Smertegrensen går der kjernen i fortellingen går tapt. Da er det ikke lenger noe poeng å filmatisere den...

Det er ikke fritt for at dette prosjektet også har gitt meg et nytt innblikk i måten bransjen er organisert på. Man skulle jo tro at det ville hjelpe litt å ha produsenten av Kon-Tiki i ryggen, men nei, det er ingen som bryr seg. For meg personlig vil det likevel alltid bety noe at av alle prosjektene produsent Aage Aaberge kunne valgt som sin første film etter en av tidenes kinosuksesser her til lands, var Hestenes klan et av prosjektene han valgte å satse tungt på i inneværende år.

Veien videre
Produsenten tar en ny runde med NFI og samarbeidspartnere for å få dypere innsikt i hvordan vi ligger an slik prosjektet står pr dato. Samtidig tar jeg en ny runde med manus og ser hva som kan gjøres i den enden. Vi har god tid igjen nå. Det er gjerne slik det fungerer i filmbransjen. Det brenner på dass opp mot søknadsfrister og da haster alt. Vi hadde en slik periode rett over nyttår, der vi var forberedt på å gå i produksjon hvis vi fikk en tildeling. Det var kartlegging av hester, trenere, locations mv. Så blir alt avblåst, og tiden blir langsom igjen. Det handler mest om venting akkurat nå.

Det som har vært veldig hyggelig å konstatere mens vi var midt i prosessen var hvor mange som meldte seg for å bidra til å få prosjektet realisert, både i Norge og på Island. Dette er både folk jeg kjenner godt og folk jeg ikke har truffet - som tilbyr å hjelpe oss i kraft av boken som ligger i bunn. Mange av dem ville stille opp gratis. Mange av dem innehar unik kompetanse. Jeg ser på det som en stor ære og vil benytte anledningen til å takke dere alle. Jeg håper selvfølgelig at vi kan få komme tilbake til dere i neste omgang. Det er ikke over før det er over. To be continued -







torsdag 24. april 2014

RESEARCH PÅ ISLAND (25.-30. mars)

Da fikk jeg omsider satt kursen for Island igjen i forbindelse med den nye romanen jeg skriver på. Denne research-turen er et resultat av reisestipendet jeg ble tildelt fra Kulturrådet, der jeg blant annet søkte om midler til å reise til Island i to omganger. Den første turen tok jeg i september 2012. Det ble en utrolig inspirerende reise som på mange måter ble helt avgjørende for hvilken retning det nye bokprosjektet mitt tok. Jeg tør ikke tenkte på hvor denne fortellingen hadde vært uten.

Research må til for å gi fortellingen puls. Uten research kjennes det ut som om man må pumpe fortellingen i gang med noe som likner hjerte- og lungeredning. Du håper jo at den skal begynne å puste av seg selv, men du vet ikke om du lykkes og det kjennes noen ganger fånyttes ut. Ingen god følelse. Med research i bunn, får fortellingen sin egen puls fra første rute. En puls som kan følges. En puls som trekker fortellingen videre. Det er en helt annen måte å jobbe på og jeg er derfor utrolig takknemlig for at stipendet jeg fikk.

Island skifter pels
Det var viktig for meg at de to turene til Island var over to ulike årstider, så jeg fikk en sterkere forståelse av naturen på Island og hvordan den innvirker på både folk og dyr. Den forrige turen viste overgangen mellom sommer og høst. Nå skal jeg få med meg vinteren som går mot vår. Da jeg besøkte Island om høsten fikk jeg blant annet erfare at vinden på Island er av et helt eget merke. Det gjelder å møte forberedt...

Gode møtepunkter
En viktig forutsetning for å lykkes med en research-reise av dette slaget er å treffe de rette menneskene og tilbake på island besøkte jeg først Benni Líndal. Han er en av mine viktigste kilder for innsikt i islandsk ryttertradisjon og dessuten en mann som virkelig inspirerer meg. Benni er en hestekar av det slaget som innbyr respekt på en god måte. Han rir uvanlig pent, er faglig oppdatert, dyktig - og ydmyk. Venter i spenning på gården han er i ferd med å bygge opp på østkysten sammen med kvinnen i sitt liv, Sigga, som forøvrig heller ikke er noen hvem som helst... Det kan komme til å bli et sted vel verdt et besøk for folk som leter etter det lille ekstra (som egentlig er STORT) i samspillet med hesten.

Store kontraster
Kontrasten mellom katedralene i Frankrike og det åpne, ville landskapet på Island var ubeskrivelig, men jeg skal prøve å skrive litt om det likevel. Fra Reims og Paris, med yrende byliv, høykultur og dekning, var det litt av en overgang brått å befinne seg i et enkelt sommerhus midt ute på en endeløs slette omkranset av snøkledte fjelltopper i det fjerne. Ikke en lyd å høre. Ikke en strek dekning å spore. Ikke et menneske, ikke en bil, ikke en katedral å se. Men under en nattehimmel overdrysset av stjerner og nordlysets lydløse dans er det ingen tvil om at det er naturens egen katedral som tar kaka. Hver gang. Det ble tid for hester, gode samtaler og nye impulser på uendelig mange plan.

Fra Benni og Sigga gikk turen videre til Skagafjördur og Hólar (hesteuniversitetet på Island). Det var mitt første besøk nord på Island, og det ga definitivt mersmak! Jeg bodde hos Mette Moe Mannseth som jeg kjenner fra gammelt av, og Gisli, som jeg hørt mye pent om, men aldri truffet tidligere. Det ble noen svært interessante dager, med mye observasjon, litt ridning, gode samtaler og mange notater. Særlig spennende var det å få innsikt i to planlagte studier i regi av Hólar. Den ene tar for seg hvordan rytterens vekt slår ut for islandshester. Vi liker jo å tro at de er sterkere enn større hester i forhold til størrelsen, og det er jeg overbevist om at de er, men det er ikke dermed sagt at vi ikke må ta hensyn til at de også er små... Studien skal etter planen gjennomføres i sommer. Den andre studien handler om hvordan treningsbelastning i ung alder påvirker utviklingen av senene. Det blir ikke noe mindre interessant å lese resultatene her, men det ligger naturlig nok frem i tid. Ett tiår eller to, antakelig...

Oppsummering
Jeg kom ikke i mål med alt jeg var ute etter på denne turen, men er på veldig god vei. Ble vel ikke akkurat knust ved tanken på å måtte ta en ny tur til Island, heller. Jeg retter en varm takk til Benni, Sigga, Mette og Gisli for deres varme gjestfrihet og all tiden de satt av til å sette meg inn i islandsk hestefilosofi og ridning. Jeg kom hjem fylt til randen av innsikt og inspirasjon, og fingre som trommer over tastaturet som en flokk hester som forflytter seg raskt! GULL!

Et aldri så lite PS for en som rir unghest for tiden. Det er UTROLIG mye enklere å ri når man har PLASS. Er helt imponert over alle mulighetene som byr seg i de områdene jeg red rundt Hólar, og tenker at når islendingene sier at det meste løser seg ved å ri fremad i naturen, så har de helt rett.









mandag 24. mars 2014

RESEARCH I FRANKRIKE (18.-23 mars)

I forbindelse med reisestipendet jeg mottok fra Kulturrådet etter Hestenes klan, tilbrakte jeg uken som gikk i Frankrike. Resultatet ble mange mil kjørt, flere hundre bilder tatt og uvurderlig inspirasjon og innsikt. Målet for turen har vært å studere hestehold, hestehåndtering og ridning i senmiddelalderen, med et særlig fokus på kvinner til hest.

Det ble en nyttig reise med sterke og storslåtte inntrykk. Jeg har besøkt fem byer/tettsteder, som alle har sine historiske monumenter og sine biter av puslespillet jeg er i ferd med å legge i min nye roman. Blant høydepunktene var et stjernemøte med en historiker som hadde gitt ut to bøker blant annet basert på arkeologiske funn fra senmiddelalderen. En mann som kunne engelsk (i motsetning til de fleste andre jeg traff) og hadde tid til rådighet. To timer og veldig mange notater senere, er jeg sikrere enn noen gang på å være på sporet av en historie som er verdt å fortelle. Nå går turen til Island!




lørdag 15. mars 2014

ELEVENES LESEKOMPETANSE

Nettopp tilbake fra én ukes DKS-turné på ungdomstrinnet og de rundt 400 elevene jeg traff har etterlatt meg full av inspirasjon og inntrykk - som alltid.

På denne turneen var det lagt opp til rene forfatterbesøk, dvs et møtepunkt mellom forfatter og elever med stor grad av fleksibilitet. I forkant av slike besøk prøver jeg alltid å kontakte skolene for å høre om de har noen spesielle ønsker, men selve ryggraden i skolebesøkene alltid den samme:
Å formidle skrive- og leseglede - noe jeg på en god dag virkelig opplever at jeg lykkes med. :)

Økt lesekompetanse - lav lesefrekvens
Når jeg besøker en klasse forhører jeg meg alltid om elevenes lesing og det er noen mønstre som går igjen. Jentene leser mer enn guttene og alle klassene jeg har møtt har en gruppe flittige boklesere, en gruppe elever som leser lite og noen elever som ikke leser i det hele tatt. Det mest påfallende er riktignok hvordan lesefrekvensen ser ut til å falle etter hvert som elevene blir eldre. Min opplevelse er at vi tar lesingen veldig alvorlig på barnetrinnet (med oppfølging gjennom SOL mv), men at vi kanskje "slipper" elevene for tidlig.



Turneene mine de siste årene har dekket mellomtrinnet, ungdomsskolen og vgs, og inntrykket jeg sitter igjen med er at jo eldre elevene blir, jo mindre leser de. En femteklassing leser mer enn en syvende klassing, en syvendeklassing leser mer enn en tiendeklassing og en tiendeklassing leser mer enn en avgangselev. Jo høyere lesekompetanse, jo lavere lesefrekvens med andre ord.

Og det burde jo selvfølgelig vært omvendt!

Med dette som bakteppe handler mye av mitt møtepunkt med elevene om å minne dem om hvorfor vi leser skjønnlitteratur - og ikke minst hva vi får igjen for det. Samtidig har jeg også et overordnet mål om å gi elevene en innføring i det å skrive episk tekst, samt inspirere dem til å skrive bedre gjennom å presentere enkle og gode verktøy de kan bruke for å holde fortellingen stram og engasjerende.

Jeg anser det også som svært viktig å minne elevene om at det ikke bare er forfattere som har glede av å være skriveføre i dagens samfunn. Tidene har forandret seg og det er verdt å merke seg at en stadig større del av både den mellommenneskelige og den profesjonelle dialogen gjøres skriftlig, noe som stiller helt andre krav til elevenes skriveferdigheter enn tilfellet var tidligere, ikke minst når det gjelder evnen til å uttrykke seg klart og presist. Som kjent er skriftlig kommunikasjon mye mer sårbar for språklige misforståelser enn muntlig...

Kunsten å lese fort
En ting som overrasker meg litt er at det ikke satses bredere på å utvikle elevenes reelle lesekompetanse, dvs ikke bare gi dem en innføring i hvordan tekst tolkes, men også lære dem teknikker for hvordan en tekst fortæres. Det å bidra til øke lesehastighet til elevene er å gi dem et verktøy de vil få stor glede av resten av livet. Hvorfor nøye seg med å lese 250 ord i minuttet når du med litt trening enkelt kan lese 1000?

Det finnes heldigvis rikelig med nettressurser tilgjengelig på dette området, og det tar kortere tid enn man skulle tro å bli en superleser. :)

mandag 17. februar 2014

HESTENES KLAN PÅ TSJEKKISK!

Da er Hestenes klan omsider utgitt på Tsjekkisk! Veldig morsomt å se hvordan boka har blitt! Har ikke lest så mye korrektur på denne versjonen, naturlig nok, men er veldig glad for at de har vært tro mot tittelen. De har også valgt en forside jeg synes kler prosjektet godt.

Ved å bruke det jeg har tilgjengelig av tsjekkiske lesere og oversettertjenester, har jeg om ikke annet fått et inntrykk av oversettelsen. Tsjekkerne ordlegger seg veldig annerledes, men ofte veldig poetisk. Skulle ønske jeg kunne språket godt nok til å lese den i sin helhet...

Det har uansett vært morsomt å bla i boka og se hvordan det tsjekkiske språket farger av på både navn og ordlyd. Det er aldri noen som har kalt meg Bonnevieová før, men en gang måtte jo være den første... Den tsjekkiske versjonen av boka presenteres her.

fredag 14. februar 2014

SKRIVELIVE TAR AV...

Det har vært dårlig med blogging i det siste og det har sin naturlige forklaring. Jo mer jeg skriver på egne bøker, jo mindre blogging blir det.

Denne vinteren har jeg rett og slett vært svært produktiv på bokfronten! Har fullført én ny bok, og er i ferd med å fullføre én til, men jeg skal unne meg selv en periode der manusene får ligge og modnes litt før jeg tar prosjektene videre denne gangen. Var det én ting skriveprosessen rundt Hestenes klan lærte meg, så var det hvor viktig det er for meg at prosjektene ikke bare modnes underveis, men at de også får mulighet til å modnes etter at de er skrevet ferdig.

Jeg ynder å sammenlikne skriveprosessen med å legge vin. Når selve prosessen er ferdig og vinen er som den skal, er det årene i kjelleren som virkelig gjør den god. Ikke det at jeg har tenkt til å la manuskriptene mine ligge og slenge i årevis, men jeg kommer nok til å la dem ligge i noen uker. Kanskje et par måneder. Det vil variere litt fra prosjekt til prosjekt. Ingen er like. :)

Heldigvis har jeg ingenting jeg skal rekke denne gangen. Både økonomisk og praktisk har jeg det handlingsrommet jeg trenger. Det at jeg har skaffet meg en hest siden sist, gjør seg også gjeldende. Særlig på to områder; tid og inspirasjon. Kort fortalt blir jeg ekstremt inspirert av å ha hest, samtidig som jeg får mindre tid til å skrive. Blir interessant å se hvordan det slår ut på sikt. Om det gjør meg mer eller mindre produktiv, mener jeg. Foreløpig ser det faktisk ganske lovende ut... og det kjennes i alle fall fantastisk!

FAQ
Er de nye bøkene oppfølgere til Hestenes klan? 
Det er godt kjent blant mange av mine lesere at jeg holder på med to nye bøker som er tett sammenvevet med Hestenes klan, selv om de ikke kan kalles oppfølgere, men interessant nok er det ikke disse to bøkene jeg fullfører i disse dager. Selv om det var det som var planen.

Hvorfor begynte du å skrive på to nye bøker i tillegg til de to du skriver på fra før?
Aner ikke. Tror det er så enkelt som at disse to bøkene krevde å bli skrevet. NÅ. Det dreier seg om to bøker jeg lenge har visst at jeg kom til å skrive en dag.

Har de to nye bøkene samme målgruppe som Hestenes klan? 
Nei, det har de ikke.

Har du planlagt å skrive en oppfølger til Hestenes klan?
Jeg har alltid visst at jeg en dag kommer til å gjøre det, men det ville være umulig å skrive denne boken uten å være hesteeier og som de mer observante har fått med seg, har den saken løst seg. Dermed er prosessen med oppfølgeren også i gang, selv om den er i veldig tidlig fase foreløpig. Anslår at jeg trenger et par år med research før jeg kan skrive den boken.

Handler de nye bøkene om hester?
Det er ikke hest som er hovedoverskriften i akkurat disse to bøkene, men når jeg er i gang med et nytt bokprosjekt er det selvfølgelig dømt til å dukke opp en hest eller to. I mean really! :)

Kong Vinter