- VELKOMMEN -

Bestselgeren Hestenes klan ble utgitt av Cappelen Damm i 2010 og Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartementets Debutantpris samme år. I juryens begrunnelse heter det:

"Bonnevie skriver medrivende og underholdende om de store spørsmålene i livet. Dette er et dyktig oppbygd drama som holder leseren fanget fra første til siste side. De intense skildringene av mennesker, dyr og natur bidrar også til at dette har blitt en svært fengende romandebut."

Siden utgivelsen har romanen fått særlig stor oppmerksomhet i hestemiljøet og svært gode anmeldelser i nisjeredaksjoner både i Norge og i Sverige.

Den norske utgaven ble utsolgt fra forlaget våren 2016, men er tilgjengelig som e-bok og på biblioteket.

NB: Kommentarer, dialog og oppdateringer finner du på Facebook.

ROMANENS OMSLAG

ROMANENS OMSLAG

tirsdag 15. desember 2015

BOK BLIR FILM 14: VERSJON X

Det er ikke alltid jeg blogger om alle detaljer, men nå sitter jeg altså her og er i ferd med å skisse opp versjon ti av manuset basert på Hestenes klan. Intet mindre.
Det er ikke få ganger jeg har fått spørsmålet: Hvordan orker du å skrive en versjon til? Og jeg har svart (og svarer fortsatt) det samme hver gang:

Det koster meg ingenting.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for utenforstående å forstå, men sannheten er at dette prosjektet alltid har gitt meg energi. Kanskje det handler om at jeg brenner sterkt for å formidle historien. Kanskje det handler om at jeg elsker å fordype meg i karakterene, som alle er bygget på personligheter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Eller kanskje det handler om at dette prosjektet er min vei og alt jeg gjør er å gå den. Jeg aner ikke. 

Men jeg tenker ikke så mye på det heller, for å være ærlig. Det tok meg femten år å skrive det litterære forelegget, så fem år til eller fra på et filmmanus er ingenting for meg. Det skal også sies at det er svært krevende å skrive et godt filmmanus. Vi betaler ikke en halv million for dem for moro skyld, for å si det slik.

Sannheten er at dette manuset er mitt svennestykke og jeg har aldri jobbet med en tekst som har lært meg mer. Jeg har blitt en sylskarp leser, en jævel til å tenke utenfor boksen og har kort og godt fått en helt annen fornemmelse for tekst. Jeg merker det veldig tydelig i arbeidet med mine nye bøker. Brikkene faller på plass med en annen smidighet enn før. Overblikket er klarere og teksten har en annen modenhet - i mangel av et bedre ord.

Om dette manuset blir film eller ikke får tiden vise, men akkurat nå kjennes det merkelig nok nesten underordnet. Jeg bare klør etter å gripe tak i teksten med begge hender og riste den kraftig en gang til. Den forrige gangen jeg gjorde det, endte jeg opp med en hestefilm som både visuelt og innholdsmessig har en helt annen valør enn alle hestefilmer jeg noen gang har sett. Og det er vel egentlig dit jeg vil. Til et sted ingen har vært før.

For de av dere som ikke er medlemmer av gruppen til Hestenes klan på Facebook, kan det kanskje være greit å nevne at jeg har fått ny jobb siden sist. I mai fusjonerte min forrige arbeidsgiver, Neofilm, med Nordisk Film Production og vi er nå en del av Nordens største mediekonsern, Egmont. Og hva driver vi med der? Vel: We bring stories to life... 

Nå jobber jeg ikke lenger med én produsent, men med fire. Og jeg jobber ikke med ett til to prosjekter, men med fire til åtte. I tillegg til mine egne seks. Hverdagene er med andre ord travle, men samtidig dypt inspirerende og jeg lærer noe nytt hver eneste dag. For en luksus!

På bokfronten har jeg slitt med å finne rett redaktør. Det er et klassisk, it's not you, it's me-scenario. Sannheten er at de prosjektene jeg jobber med nå ikke bare er kompliserte. De er åpenbart også mye mer sårbare enn Hestenes klan noen gang var. Kortversjonen er at jeg sliter med å finne et annet menneske jeg er komfortabel med å slippe inn de ulike universene jeg jobber med. Samtidig har jeg nådd et punkt med de fleste av prosjektene mine, der jeg vet at innspill fra andre er både er verdifullt og nødvendig. Vi får se hvordan det utvikler seg. Jeg har et manus inne hos forlaget nå som en prøveklut, men har plan B og plan C klar - en arbeidsskade fra filmbransjen, kan man sikkert si.

For første gang siden høsten 2012 har jeg ikke lagt opp til noen turneer denne våren, og så får tiden vise hva som vokser ut av en hverdag med én jobb mindre. Det kan neppe skade...


mandag 16. november 2015

HØSTENS TURNEER

Etter helgens besøk på Tamilsk Kultursenter i Drammen er jeg nå i mål med høstens turneer og klar for juleferie. Det har vært noen begivenhetsrike måneder. I år har jeg hatt et veldig interessant leselyst-prosjekt hos Annai Poopathi, Tamilsk kultursenter. Jeg har også gjennomført en DKS-turné i Vestfold med tre timers skrivekurs for 7. trinn, som var en helt annen greie enn min faste forestilling En fortelling om fortellinger, som normalt varer 45 minutter.

Jeg måtte naturlig nok legge opp skolebesøket på en helt annen måte og fikk samtidig en helt annen interaksjon med elevene. Det har vært en veldig god turné på alle måter, men det er to magiske høydepunkter som virkelig stikker seg ut.

Det første var da en av elevene spurte om han kunne låne boken min og lese den ut til dagen etter. Jeg påpekte at den er på 447 sider, og dermed ikke all verdens enkel å lese på et døgn, men han sto på sitt og jeg slapp ham avgårde med boken som har vært med meg på turné siden høste 2012. Dagen etter møtte hele klassen meg i skolegården, og da skjønte jeg at han hadde klart det. Å lese hele romanen. Men det var ikke det som imponerte meg mest. Det som virkelig gjorde inntrykk var at han hadde droppet fotballtreningen sin for å lese en bok. Og gutten hadde ikke bare lest Hestenes klan fra perm til perm. Han hadde forstått hva den handlet om også. Imponerende!

Høydepunkt nummer to var klassen som etter tre timer med intens skriving fikk tilbudet om å sitte og skrive én time til i stedet for å ha gym, og omtrent halvparten av elevgruppen takket ja. En ting er å velge å skrive over matte eller RLE, men å velge å skrive fremfor å ha gym er noe helt annet. Stas!

Hos Tamilsk Kultursenter, som har avdelinger over hele Norge, har jeg vært involvert i et leselyst-prosjekt det siste året og besøkt fem kultursenter på Østlandet for å snakke om fortellingenes magi og viktigheten av å lese. I forbindelse med dette prosjektet har jeg lest meg opp på effekten av lesing og kom over mye interessant. Blant annet at vi bli målbart mer empatiske, at fortellinger får hjernecellene til å snakke sammen på en annen måte og at vi blir smartere av det. Ikke verst!

Det slo meg hvor heldig jeg har vært som har vokst opp i et hjem med bøker. Og hvor bra det har vært å ha gode forbilder i mine foreldre, som begge leste mye. Noe av det mest interessante med barn er jo at de ikke gjør som vi sier - de gjør som vi gjør. 


Det var ikke akkurat tørke som plaget Vestfold denne høsten...



fredag 17. april 2015

KULTURTAPAS 2015

Torsdag 16. april var jeg så heldig å bli invitert til Kulturtapas i Grimstad for tredje gang. Dette er et svært velsmurt arrangement i regi av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling som går av stabelen rundt denne tiden hvert år. Arrangementet fungerer som et myldrende møte mellom kommende DKS-utøvere, kulturkontakter, representanter for kulturinstitusjoner, elevrepresentanter og kultursjefer - for å nevne noen.

I tillegg inviteres diverse foredragsholdere for å snakke om temaer som på ulike måter har relevans i forhold til DKS. Etter å ha presentere opplegget mitt for ungdomstrinnet på Kulturtapas to ganger tidligere var det utrolig hyggelig å bli spurt om å si noen utvalgte ord under vignetten "Ja, her kommer jeg! En forfatters betraktninger fra felten".

Det er ikke fritt for at man får et ganske unikt innblikk i måtene skolene drives på gjennom turnévirksomheten til DKS, men det var likevel med en form for skrekkblandet fryd jeg takket ja til å si noe om hvordan norsk skole fortoner seg for en som kommer fra utsiden. Skrekkblandet fordi det siste jeg ønsker er å tråkke noen på tærne. Fryd fordi det første jeg ønsker å si noe om er hva som kjennetegner de gode skolene (som heldigvis er i flertall) og hva de har felles.

Planen er å følge opp innlegget på Kulturtapas med en egen blogg (evt videoblogg) på sikt.
To be continued -


onsdag 4. mars 2015

VÅRENS SKOLETURNEER

Etter å ha vært på turné med DKS sammenhengende siden høsten 2012 er jeg nå inne i min siste uke av kontraktsfestede turneer i denne omgang. I løpet av årene på turné har jeg besøkt fire fylker, 29 kommuner, 93 skoler og møtt rundt 6426 elever. Det har vært litt av en reise. Her er noen smakebiter: